Motivasjon?

Sist gang jeg var hos psykologen sa jeg: “Jeg er lei!”
Hun lurte på hva jeg var lei av. Jeg er lei av psykolg, psykiater, lege, fordommer, forventninger (mine, de rundt meg og samfunnets), frisøren, butikken og slitingen på hjemmebane. Jeg er ikke i det hele tatt motivert for å jobbe meg fremover, jeg føler alt stanger tilbake, jeg føler at jeg står i krigen alene………..Samboeren min går ut hver gang det kanskje kunne vært anledning til samtale eller tid sammen, akkurat som han kan gå ut også er jeg glad igjen når han kommer tilbake. Virker oppgitt over min tiltaksløshet, skylder på meg for alt som er galt i heimen, dvs dårlig stemning, ting som ikke er gjort, feil mat, feil handling, feil oppdragelse av ungene og diverse annet som oppstår. Det virker som han mest av alt vil levere meg et sted og få noen til  å reparere meg mens han bare venter her hjemme. Da jeg var innlagt, virket det som han egentlig ikke orket å få meg hjem. Hvorfor skal jeg sa bli “frisk”?

img_1331
Legen virket oppgitt da jeg sa jeg fortsatt bodde sammen med samboeren min, hun ser vel hvordan det sliter på meg og har en dårlig skjult mening om at jeg burde brutt for lenge siden.
Psykologen, og psykologen før der, pusher på at jeg må ta kontakt med en eller annen samlivsterapaut…………
Svigerfamilien snakker ikke med meg for tiden, vet ikke helt hva jeg har gjort dem, jeg har mest sannsynlig “feil” sykdom…….
Venner er litt oppgitt over samboerforholdet og mener vel også at jeg bør forlate skuta. Men de er likevel støttende og tilstede, bryr seg og tenker på meg.
Arbeidsgiver har ikke vært i kontakt med meg siden i fjor høst, da de ville informere om at jeg ikke kunne opprettholde “goder” som innebar trekk i lønn, siden jeg ikke mottar lønn fra dem lenger.
NAV har tildelt meg en ny saksbehandler, som ikke tar kontakt og jeg har ikke peiling på hva de har tenkt å gjøre med meg.

Hva er motivasjonen min?
Jeg føler ikke at over ti års “jobbing” har fått meg noe sted, annet enn at jeg nå har heltidsjobb i å analysere meg selv og bli analysert av disse spesialistene, som bare klør seg i hodet, gir meg medisiner, snakker med meg og ikke helt kommer noen vei de heller……….

Jeg har ungene mine, jeg vil de skal slippe å ha en mamma som har ramlet helt av, jeg vil at de skal ha en mamma som er der, jeg vil at de skal ha en mamma. Jeg jobber for å holde meg såpass over vannet at jeg ikke drukner helt og forsvinner for godt, at ungene til slutt står der uten en mamma…………det er det siste jeg vil her i verden, jeg vil at de skal ha en mamma som er der i mange år og kanskje blir 90 år.
DET er motivasjonen min!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s