Åpenhet?

Jeg og min nærmeste, altså samboeren min, er på samtale på Østmarka Psykiatriske Sykehus. Jeg har vært innlagt i nesten to uker. Denne samtalen er for å informere samboeren min om sykdommen og for å vurdere om jeg er klar for å reise hjem.
Psykiateren sier at det er viktig med åpenhet om sykdommen. Samboeren min svarer at han tror “alle” har fått det med seg nå. Jeg kjenner en lettelse, jeg har igrunnen lenge lurt på hvem som vet og ikke vet. Samtidig kjenner jeg en klumpe magen, er det bare noe alle visker seg imellom eller er det noe vi kan snakke om?

Jeg fikk reise hjem. Noen dager senere var det familieselskap, “alle” var der. Bare en person spurte meg hvordan det gikk med meg, resten unngikk både meg og emnet. Nå mener jeg ikke at alle skulle lage en sak om det, men er det ikke vanlig å spørre hvordan en person har det etter nesten to uker på sykehus? Jeg har tydeligvis “feil” sykdom, en sykdom som skal feies under teppet, “alle” vet, men ingen sier noe…… Hva slags åpenhet er det? img_1316

Jeg føler meg liten, “feil”, som familiens skam, en de andre snakker om når jeg ikke er der, de andre trekker seg unna meg og jeg står alene, akkurat som jeg ikke er alene nok…..
Follow my blog with Bloglovin

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s